Meny
Venstre felt

Fjellvitt er blitt regionlaget for øvre-Buskerud
 
Fjellvitt har ca 80 betalende medlemmer og ønsker mange flere. Kontakt oss
 
 
 
Vi sponser:



 
 

Informasjon 

Fjellvitts ærespris tildeles Knut Kolstad og Tuva Thorson
Akevittklubben Fjellvitt, region av Norske Akevitters Venner, tildeler sin femte ærespris til Tuva Thorson og Knut Kolstad i Nore og Uvdal. Æresprisen på 25.000.- kroner er en anerkjennelse til to markante personer som har bidratt til å sette Numedal på kartet, både nasjonalt og internasjonalt

Historien om Tuva og Knut er som tatt ut av en god, gammel, nasjonalromantisk kjærlighetsroman. Like vakker som dramatisk, med en gjennomgående nerve av glede, hengivenhet og ydmykhet over livet og naturen.

Mange nordmenn kan si at de har vokst opp med gode naturopplevelser, men det er ikke mange som tar kjærligheten til naturen så langt som Tuva og Knut. Hver på sin kant hadde de et forhold til fjellet og naturen som er få forunt å ha, og sammen har denne kjærligheten og hengivenheten bare blitt forsterket. Men før vi ser på hva de har utrettet sammen må vi gå noen år tilbake i tid.

Knut Kolstad vokste opp i Bærum, men har hele sitt liv hatt et forhold til Øygardsgrend og de majestetiske fjellområdene rundt Tunhovd da foreldrene rett etter krigen kjøpte hytte like nedenfor Sundbolien. Området på den tiden var ikke på langt nær så tilgjengelig som i dag, bilveg kom først mange år senere. En fjellbygd der samholdet og dugnadsånden levde, og der vennskap lett ble skapt. Så langt tilbake han kan huske ser han sterke og værbitte ansikter, med øyne som glitret av morskap og varme. Øygardsgrendingene tok varmt imot ham og hans familie, og han fikk mange gode feriekamerater som senere skulle vise seg å bli venner for livet.

Da han som ung voksen brøt opp fra en spennende og sikker jobb som sivilingeniør i storkonsernet Elkem var det fjellområdene rundt Øygardsgrend som trakk ham «hjem». Som sivilingeniør var han vant til å se etter kreative og praktiske løsninger. Og dette var også noe som ble hans store styrke da han bega seg ut på ukjent farvann som laftehogger.

Hans arbeidsiver og entusiasme er smittende, og er noe av det som kjennetegner Knut i alt han gjør. Allerede da han bodde i Bærum tok han sine to barn med på Folkemuseet for å se på de gamle bygningene. Han var fascinert av byggeteknisk lafteteknikk allerede da, og var på stadig jakt etter nye detaljer og finesser. De fartet rundt mellom dalførene på museet, men det var Numedalsstua som brant seg fast i sjela. Drømmen om å sette opp sin egen Numedalsstue ble tent, og da livet tok en vending som gjorde at Knut valgte å bryte opp og flytte var han ett skritt nærmere å få sin drøm oppfylt.

Sammen med venner og kolleger i Elkem var han et år med på Skarverennet. De bodde da i en Hallingstue i Hovet, og tilfeldighetene ville at han skulle stifte bekjentskap med Guttorm Bøkko, farfar til den etter hvert så kjente skøyteløperen Håvard Bøkko. Guttorm var gammel tømrer og meget flink i sitt fag. Han utfordret Knut til å spikke et laft av en vedpinne. Til tross for at Knut allerede på dette tidspunkt var godt i gang med å sette opp sitt første prøveprosjekt, som var et skjul på Glissbu ved Fjellset, ble ikke Guttorm videre imponert. Og da Guttorm fikk høre om drømmeprosjektet Numedalsstua, fikk Knut ikke lov å begynne på dette uten at han fikk være med som veileder og læremester. Knut var ikke sen å be, og søkte om ti ukers permisjon fra Elkem. Mange trodde nok mannen var gal, men ledelsen syntes det var spenstig og innvilget søknaden uten videre diskusjon. Av Guttorm lærte Knut lafting på gamlemåten, uten motorsag og andre moderne hjelpemidler. Og læremesteren må ha vært god, for Knut og Nore Laft er viden kjent for sine flotte bygg, både bygningsteknisk, med særegne, praktiske og smarte løsninger, og for ikke å glemme det estetiske. Han søker kvalitet i alle ledd, og har en tett og god dialog med alle sine kunder. Han skaper trygghet, og med sin lune og varme væremåte har kundene i løpet av byggeperioden også utviklet et nært og varig vennskap med både Knut og Tuva.

Knut og Nore Laft har satt opp små og store byggverk over hele Østlandet. Han har blant annet satt opp fasaden til Trollbutikken i Holmenkollen, og mottok i 2005 Byggeskikkprisen  for et hus han satte opp i Uvdal (Ragnhild Jørandrud). Han har bidratt på mange ulike messer i årenes løp og laget flere flotte portaler og sittegrupper som i stor grad har vært med og bidratt til at Nore og Uvdal har fått strålende tilbakemeldinger og priser for sin standutforming.

Nore Laft var også sammen med Uvdal Barnehage de to første bedriftene i Nore og Uvdal kommune som fikk Miljøsertifisering. Knut Kolstad var i tillegg mannen som fikk etablert Rødberg Fritidspark. Det startet med et ønske om å lage en tennisbane, og den ønsket han å legge til et område hvor flest mulig kunne benytte seg av den. «Tippen» ved Rødbergdammen var alt annet enn innbydende, men Knut så potensialet, og fikk på rekordtid kommunen og politikerne med på lag. Knut sendte ut en invitasjon til kommunens små og store bedrifter og klarte med det å samle inn ett hundre tusen kroner, i tillegg til at flere entreprenører la ned en stor innsats. I dag er Fritidsparken et hyppig besøkt område og vakkert beliggende med flotte rasteplasser og et stort utvalg leke- og aktivitetstilbud. Framsynt som han er, og med sans for praktiske detaljer, er aktivitetsområdet utstyrt med 80x80 cm armert betongmur som betyr at det enkelt kan monteres en boble vinterstid slik at aktivitetsområdet kan brukes hele året. Dette har ennå ikke blitt gjort, men alt ligger til rette når tiden blir moden.

Tuva Thorson har også vokst opp med ferieminner fra de samme fjellområdene, men med utgangspunkt fra familiehytta i Rukkedalen. Fram til Tuva var atten år bodde hun i Oslo, med den ene foten i bymiljøet og den andre godt plantet på Ekeberg hvor familien drev rideskole og husdyrpark. Familien Thorson var også en betydelig aktør i forretningslivet i Oslo med sine to herrekonfeksjonsbutikker, og helsetrøyefabrikk på Skedsmo for å nevne noe.
 
På farssiden har det vært gründere så langt tilbake Tuva kjenner til, så det er kanskje ikke så rart at minstejenta i Thorson-familien også skulle få sin dose. Tuva startet opp Natur og Ungdoms gruppe, var med i oppstarten av Framtiden i våre hender, startet Naturbarnehage på Ekeberg for barnehager i Oslo, startet alternativ læringstilbud for ungdomsskolen og ungdomsklubb, mye av dette i tilknytning til stallen og dyrene på Ekeberg, dette gjorde hun ved siden av studier på Universitet i Oslo. Hun og søsteren Hege var blant annet ansvarlig for melking av geitene på Ekeberg. Da ideen kom om å lage yoghurt av geitemelk var veien kort til forskermiljøet på Ås landbrukshøyskole, og produktet ble snart en etterspurt vare flere steder i Oslo. Tuva tok også lærerjobb på Fosen folkehøgskole ett år hvor hun startet opp nye fag som ysting, seterstell og husdyrhold. At hun hadde trent 70 elever i håndmelking kom godt til nytte da Rissa-raset gikk 12 mai dette året og strømmen gikk i hele distriktet hvor over 100 melkekyr stod i fjøsene og ventet på å bli melket! Tuva var også på det norske landslaget i sprangridning i 4 år og konkurrerte både nasjonalt og internasjonalt, Resultatene her var resultat av nettopp den oppveksten Tuva fikk ved å arbeide med dyr og forstå deres språk, noe som i stor grad er videreført i hennes arbeid med ulv de senere år. Edvin og Eva Thorson lærte tidlig sine barn å vise respekt, ærefrykt og kjærlighet for naturen. Det økologiske samspillet og naturen som læremester har vært og er drivkraften i alt som skjer på Langedrag.

Det var flere grunner til at familien Thorson på 70-tallet besluttet å selge helsetrøyefabrikken i Oslo, og gjøre alvor av en drøm Edvin og Eva hadde hatt i mange år. At valget falt på Langedrag var ikke helt tilfeldig da familien helt fra 1936 hadde feriert på hytta i Rukkedalen og derfor kjente området godt. Det var imidlertid stor skepsis da «rikmannen fra Oslo» presenterte sine planer for innbyggerne i Nore og Uvdal. Det var skipsreder WIIK som eide fjellområdet  men det var et ganske samstemt ønske om ikke å selge kommunens fjellareal til enorme fritidseiendommer for rikfolk, der lokalbefolkningen skulle bli frarøvet bruks- og driftsrett på gamle trakter. Men Eva og Edvin Thorson med døtrene Tuva og Hege, som begge var utdannet agronomer og hadde pedagogisk utdanning, klarte etter kort tid å overbevise om at med Langedrag ville de noe annet, det var leirskole de ville drive. Det som til slutt gjorde utslaget var likevel da daværende ordfører Gunnar Glesne dro til Oslo og fikk hilse på familien Thorson og Gunnar «Kjakan» Sønstebø, som var god venn av Edvin. Da Glesne kom hjem gjorde han kort prosess, og fikk et samlet landbruksstyre med på å innvilge konsesjon på kjøpet av 1600da ved Langedragmyrene og omkringliggende områder. En beslutning som har fått enorm betydning for utviklingen av regionen og som har gitt store ringvirkninger, både i kommunen og i dalførene Hallingdal og Numedal.

Langedrag er i dag en av kommunens største arbeidsplasser, med 23 personer som har sin helårsarbeidsplass på gården, og ca 120 personer som står på lønningslista på årsbasis da det en sommerdag er 44 personer på jobb. Nær hundre tusen gjestet parken året etter at filmen ”Vi på Langedrag” ble vist i 2001, de senere år er det ca 60 000 hvert år. Leirskolene er svært populære, og både fastboende, fritidsbeboere og andre gjester i området har tilbrakt tusenvis av timer i nærkontakt med dyrene, og blitt kjent med vertskapet Thorson som alltid har vært tilstedeværende og tilgjengelige for alle. En familiepark på alle måter.

Langedrag har fått flere priser opp gjennom årene, og var i 2011 nominert til en av tre beste reiselivsbedrifter i Norge. Tuva ble også hyppig brukt som rådgiver av familien Lorentzen da de bygde opp et ”mini-Langedrag” Fjordland Cavalcado Ecologica 2000 moh i Brasil. Tuva tok med de første 9 fjordhester i fly til Brasil, disse ble grunnstammen for de nå over 40 hestene som er på senteret og tar besøkende med på fjellturer i de brasilianske fjell. Tuva hadde mye verdifull erfaring fra Langedrag i hvordan skape kvalitet i driften av et sted med barn og dyr. Stedet har blitt en suksess og kan ha over 500 personer pr dag på besøk. Spesielt hyggelig er det at det gis gratistilbud til barn og ungdom som kommer med sine skoleklasser og får verdifull glede og læring av samspillet i naturen. Tuva og Knut med barn har gjennom årene tilbrakt både julaften, nyttår og påske med prinsesse Ragnhild og familien i Brasil, og dermed fått private venner i deres familie.  

Tuva var med i planene av Langedrag helt fra starten, og etableringen hadde aldri vært gjennomførbar om ikke hele familien støttet opp. Alle barna og deres ektefeller og familier har stilt opp i ulike sammenhenger, men det er likevel Tuva som av flest blir forbundet med Langedrag og som har vært den kontinuerlige og drivende kraften sammen med sine foreldre. Da TV-serien «Vi på Langedrag» ble lansert for det norske folk, og senere også i utlandet, ble Tuva og familien nesten over natt blitt allemannseie og rikskjendiser. På messer hvor Langedrag ofte har bidratt både med sine majestetiske utstoppede dyr og annet utstyr, er det Tuva alle vil snakke med. De føler at de kjenner henne, og hun er utrettelig og stadig like imøtekommende når mennesker vil vite mer om livet på Langedrag. «Nytenkning er pulsåren, og verdiene er hjertet», skriver Tuva, og med en rivende utvikling og stadig økende etterspørsel etter nye tilbud og opplevelser har dette vært viktig for å henge med. Langedrag har imidlertid maktet kunststykket å følge med på utviklingen uten å miste hjertet.

Selv om Tuva er ei ekte byjente, er hun også ei ekte natur-jente. Allerede som attenåring fikk hun med seg venner og seksti geiter, og dro i lastebil fra Oslo og opp til Sundbolisetra som hun hadde fått leid. Her var hun i fire somre før hun flyttet over til Langedragssetra da konsesjonen var kommet i orden og Langedrag kjøpt. Og det var geitene og geitosten som skulle bli hennes bane i valg av livsledsager. En sen augustkveld, i tungt høstregn og tåke, var hun alene om å melke seksti geiter. Geitene kommer vanligvis hjem på egen hånd, men i uværet som kom hadde de funnet ut at det beste var å gå tilbake til gamle beitemarker ved Sundbolitoppen, og der hadde de truffet på Knut som stod og jobbet med sin Numedalsstue på Fjellset. De tenkte tydeligvis at Knut var en grei og trygg kar, og slo seg til ro sammen med ham. Knut på sin side hadde hørt om Oslofamilien som hadde kjøpt Langedrag, og var mildest talt lite fornøyd med utviklingen i hans kjære fjellheim. Men geitene hadde han ingen interesse av å ha, og han skjønte at de ikke kom til å gå hjem frivillig. Han gikk derfor i retning av Langedrag, og da Tuva, som var ute og så etter de villfarne geitene, hørte lyden av bjellene gikk hun dem i møte. Deres første møte ble alt annet enn romantisk, og Tuva fikk så vidt takket Knut før hun hastet hjem for å melke dyrene. Det ble en meget sen kveld for Tuva, men hun glemte ikke sin velgjører. Hun skjønte hvem det var da hun kjente litt til hans foreldre. Hun overleverte derfor en ost til dem som takk for hjelpen, og det var da han året etter kom tilbake for mer ost at romansen for alvor begynte å spire.

Året som var gått mellom disse to møtene hadde Tuva tilbrakt i USA. Først to måneder som cowboy i statene, så 2 mnd som skiinstruktør i Colorado før hun avsluttet oppholdet med å bo flere måneder på tundraen i Alaska. Via venner og kjente fikk hun kontakt med et par som bodde sammen med eskimoene i Ambler, helt nord i Alaska, og her var planen at hun skulle lære eskimoene å dyrke poteter på tundraen. Hun gjorde hjemmeleksa før hun dro, og lærte alt som var å finne om ulike potetsorter og vekstvilkår, men prosjektet ble av ulike grunner satt på vent.

Tuva hadde selskap av 23 hunder mens hun bodde i Ambler og hun måtte hente maten gjennom jakt og fiske Både caribou/ reinsdyr, bjørn, bever, elg, gjess, hare, orrfugl, laks, blac-cod  ble daglig kost, men det viktigste var selkjøttet og seloljen samt selje/vidjebader lagt ned i selolje. Tuva måtte lære seg å bruke alt på dyret, til mat eller klær og redskap. Skinn ble beredt til klær og Tuva minnes da hun satt om kveldene og spant sytråd av ryggsenen til caribou eller tygget selskiinet slik at det kunnet bøyes inn til skosåler, en tid i livet som har hatt stor betydning for henne.

Siden det ikke ble noe av «potetprosjektet» fikk hun en ide om å starte skiskole for eskimobarna. De bodde slik til at de var utendørs det meste av tiden, så skiskolen ble en umiddelbar suksess. Hun fikk sendt over femten par Åsnes-ski fra Norge, og på det meste hadde hun gående skiskole i fem forskjellige landsbyer. For å gjøre det hele ekstra spennende laget hun poster hvor de gjorde forskjellige aktiviteter. Snarefangst var artig, men det aller morsomste var likevel skiskyting. Nyttig trening og morsomme aktiviteter, for både store og små.

Da Tuva kom tilbake til Norge bar det rett til fjells for å drive setra på Langedrag. 27. august, hadde hun bursdag. Og mor og far kom på besøk med kake. Det var riktig så hyggelig og folksomt i den lille seterkoia og bedre skulle det bli. Klokka ti på kvelden dukker nemlig Knut opp for å få mer ost, og de fant tydelig tonen.

Tuva og Knut har de samme grunnverdiene og en stor grad av «urmennesket» i seg. Tuva bodde 2 år på setra under oppbyggingen av Langedrag og Knut flyttet inn til Tuva det 2. året. Det var ikke vei inn, innlagt vann eller strøm, en herlig tid minnes de begge. Tuva ble også ble med Knut ett år for å lære og lafte, da bodde de en tid langt inne i Nordmarka, hvor de satte opp en tømmerstue. Knut sin Numedalsstue på Glisbu, Fjellset, ble også bolig for dem ett år mens de laftet hjem, og her stortrivdes de begge. Det var derfor med stor sorg at denne måtte selges for å få nok penger til å kjøpe Natten som de hadde kommet over og var til salgs. På Natten flyttet de først inn i den gamle stua, uten innlagt strøm og vann og uten isolasjon i golvet, og kun med ett hull i bakken med pinne over som do i 2 år  Det var  et liv uten luksus og annen komfort mange tar for gitt i dag, men romantikken og kjærligheten blomstret, og i løpet av de fem årene det tok å få bygget et nytt husvære var dette hjemmet til familien som etter hvert telte tre barn i tillegg til besøksbarn som kom gjennom organisasjonen LEON.

Livet gikk i turbofart for familien Thorson/Kolstad, og med iver og pågangsmot ble det ene prosjektet etter det andre igangsatt. I atten år, fra 1980 – 1998, var de familiehjem for unge rusmisbrukere gjennom organisasjonen LEON (lavest effektivt omsorgsnivå). I tillegg til å bygge opp hver sine bedrifter, et nytt hjem på Natten, Langedrag og være småbarnsforeldre, hadde de hjerterom og husrom til ungdom som trengte et trygt og godt tilfluktssted. Mange har funnet akkurat det de trengte hos Tuva og Knut, og stor er lykken når de kan se at deres innsats og omsorg har båret frukter. Rause og kjærlige når det trengtes, men også tøffe og kompromissløse når det har vært påkrevd. En vanskelig balansegang, men hvor de utfyller hverandre godt.

Mirakelmann
Livet skulle imidlertid ta en brå vending da Knut så vidt overlevde en alvorlig arbeidsulykke mens han jobbet med utvidelsen av laftehallen og området rundt. Fra å være i full vigør fra tidlig morgen til sene kveld, ble Tuva og Knut sitt ene og store mål å komme gjennom dag for dag og gjøre det beste for å lindre smerter og reparere skader. Tuva stod trofast ved Knuts side gjennom denne tiden, og var sammen med barna hans store trygghet og motivasjon for å kjempe seg tilbake til livet. Knuts iboende entusiasme og iver kom vel med i månedene som fulgte da han møysommelig måtte trene seg opp igjen. Og ennå blir han rørt ved tanken på alle som på ulikt vis viste omsorg og stilte opp for ham og resten av familien. Gode venner og naboer sørget for at det ble ryddet opp etter ulykken, og fullførte arbeidene slik at alt stod klart til da han kom hjem.

Knut beskriver sin Tuva som råsterk, både fysisk og psykisk, og grundig i alt hun gjør. Hun bidro med sårstell og las seg opp på anatomi for å forstå hvordan muskler og kroppen for øvrig er satt sammen og på den måten bidra til en raskere restitusjon. At Knut etter kun få år var tilbake i arbeid og beveger seg så fritt er intet mindre enn et mirakel.

Han begynte å gjøre små jobber på gården, hvor han for alvor fikk bruk for sin logiske sans og øye for gode løsninger, og ble gradvis sterkere og mer mobil. Men det var da han skjønte at han kunne klare å spille tennis igjen at det store lykkeøyeblikket kom, og med det ideen om tennisbane. Bygdefolket beundret og støttet opp om mannen som ikke bare trosset legenes advarsler om at han neppe kom til å kunne gå igjen, men attpåtil tok jobben som instruktør for interesserte tennisspillere. Det står også en dyp respekt for jobben han har gjort med å løfte Nore Laft til å bli en av kommunens solide firma. Tolv mann i arbeid og fulle ordrebøker er det ikke alle forunt å ha.

Fristed
Snekka som ligger ankret ved Sandefjord har de siste tolv årene vært det eneste fristedet for Tuva og Knut, som ellers alltid har fullt program og mange mennesker å forholde seg til. I fjorten langstrakte sommerdager tar de snekka ut på tur, og nyter roen, freden og hverandre. For Tuva, som har innebygd turbo, kan det by på visse problemer å holde seg i ro så lenge. Men om Tuva ikke lar seg styre på fastlandet, er Knut er sjefen på havet. Da spørsmålet kom om å anskaffe en kajakk så hun kunne komme seg rundt litt mer, var Knut krystallklar. Han hadde ingen planer om å sitte igjen på dekk og vente på at «dama» kom tilbake fra oppdagelsestokter. Tuva har resignert med tanke på kajakken, men blir rastløsheten for stor er det alltid mulig å ta noen runder rundt båten uten kajakk også.


Det er med stor glede at Fjellvitt gir den femte æresprisen til et ektepar som har gått mot strømmen, og bidratt til å bygge en vakker oase midt i fjellriket Øygardsgrend/Tunhovd. Vi takker for alt de har bidratt med så langt, og ønsker lykke til nå den neste generasjon er i ferd med å tre inn i familebedriften på Langedrag.

Æresprisen deles ut fredag 14.november under Fjellmatfestivalen på Torsetlia, Dagalifjellet og vi ønsker alle velkommen til prisutdelingen.

Akevittklubben Fjellvitt
Knut Morten Bjørnsrud, President
Mob 977 90 790
www.fjellvitt.no
www.fjellmatfestivalen.no
 
 
 
 
H√łyre felt
Fjellvitt deler ut ærespris

Prisen er ment å være en æresbevisning som markerer prisvinnerens spesielle innsats for dalen vår. Prisen kan tildeles en person eller en bedrift. Hovedpoenget er å markere en innsats som strekker seg ut over det vanlige. Frist for kandidater er 01.oktober 2017

Les mer
 

Tur med Fjellvitt
Akevitt-tur lørdag 17. til søndag 18. juni 2017. Fjellvitt reiser i år over fjellet til Rjukan og Tinn. INVITASJON


Årsmøte i akevittklubben
lørdag 21.januar 2017 kl. 19.00 på Risan. Hold av kvelden og her kan du lese INNKALLINGEN


Bilder fra tildelingen av æresprisen 

Akevittklubben Fjellvitt, region av Norske Akevitters Venner, tildelte æresprisen i 2016 til Lampeland Hotell v/Kari Tveiten på Fjellmatfestivalen.  Her er noen bilder fra tildelingen
 
 

Fjellvitts ærespris tildeles Lampeland Hotell v/Kari Tveiten

Akevittklubben Fjellvitt, region av Norske Akevitters Venner, tildeler sin ærespris i 2016 til Lampeland Hotell/v daglig leder Kari Tveiten. Æresprisen er på 25.000,- kroner og er en annerkjennelse for bedriftens innsats for lokalsamfunnet og dalen vår.

 
 

Hei alle Fjellvittmedlemmer!! Påmelding til Fjellmatfestivalen 18.november 2016

Kl 18.30 Utdeling årets ærespris i peisestua
Kl 19.30 Fjellets Gourmet i spisesalen
Kl 21.30 Musikk  

Kr 500,- pr pers. inkl 2 Fjellvitt/enheter.
Buss settes opp t/r Norefjord (dersom mange nok melder seg). 200,- pr pers.

Påmelding innen 10. november til presidenten 48117822 eller skrivar 97069810.
Påmelding bekreftes ved innbetaling til bankkonto nummer 23512306330. Husk navn på innbetaling!!

Velkommen!
Styret